BEHIND THE SCENES

Jeg har nettopp stått opp, og har fått gleden av litt internettdekning på en søndagsmorgen. Det er tre timer til jeg må dra på jobb, men i mellomtiden har jeg valgt å glemme at jeg har en arbeidsplass som har søndagsåpent. Jeg har trettifem kroner i lomma og sekstisyv på kortet, og lavbudsjettslørdagskvelden på byen gikk strålende. Vi må ha vært innom halvparten av utestedene i byen, men til tross for litt sminke på avveie og litt vondt i beina, er jeg klar for dagen. Ihvertfall de tre timene før jeg skal på jobb.

Jeg føler meg gammel når nye bekjentskaper for kvelden deler særemnebekymringer med meg. Det kjennes litt som om det er et helt liv siden jeg satt der, den siste uka før innlevering, og skriblet ned alle tankene mine om Aksel Sandemose, Freud, mellomkrigstid og psykoanalyse i litteraturen. Det var et ganske spennende tema, men særemnet begynte så smått med Knut Hamsun og Pan - og omtrent midt i boka forsvant all motivasjonen. Evigvarende kjærlighetserklæringer til naturen har på en måte aldri fanget meg, og jeg har ikke klart å se det store med Hamsun enda.

Det hadde vært hyggelig om alle som går på byen kunne være oppegående mennesker. Jeg blir fort en tanke frustrert over attenåringene som vil krangle seg til inngang på tjueårsgrense. Gutter som er helt i ekstase over å ha kommet inn på byen for første gang, og tror at retten til å ta på alle tilgjengelige rumper følger med. Sånne som begynner å danse skikkelig engasjert oppetter deg bakfra. Og de som står to og to sammen og kikker på to venninner som danser sammen i fem minutter, før de bestemmer seg for å gi bånn gass og danse (les: jokke) oppetter en hver når de har fått mannet seg opp en stund.

Det hender jeg blir forferdelig lei av å gå på byen.
         

Jeg har blitt hekta på Yes man med Bjørn Johan Muri. Jeg aner ikke hvordan det skjedde, men jeg synes den er fin. I kveld blir en behagelig fredagskveld, med yatzi og vafler, siden morgendagen blir en tidlig en. Jeg fikk ikke trent i dag morges, så da blir det i morgen før tidligskiftet på jobb istedenfor. I morgen kveld skal jeg ut igjen, etter et par hyggelige helger uten alkohol, og det blir forhåpentligvis morsomt - til tross for at budsjettet mitt ligger på 400 kroner for kvelden. Jeg har hatt en lei tendens til å handle og prøve ut nye spennende drinker på byen i det siste, men det er det definitivt slutt på nå.



Nå er det jo på høy tid å spare, sånn at jeg kan nyte et par drinker på ei varm strand i sommer, og at da passer det jo superbra å illustrere med bildet fra bassengkanten i Maroochydore med Caramel Mudshake. Et lite savn, så ut og reise må jeg i sommer - uansett hvor og når. Det er for lenge siden sist.
     

Det har vært en veldig stille torsdag på jobb. Jeg mener å huske at vi ikke solgte noe som helst etter klokka åtte, og det var kjekt å kunne slå av lyset og gå for dagen da klokka ble ti. Det har verken snødd eller vært iskaldt her i dag, forkjølelsen er så godt som borte og dagen har gått fort til tross for at det var dobbelt skift og lite å gjøre på bakeren.



Jeg er så godt som blakk nå, men siden feriepengene kommer om noen måneder og jeg regner med å få igjen på skatten, kan jeg fortsette å planlegge ferieturen vår til sommeren. Jeg vil til Hawaii, og bor vi på hosteller er prisen overkommelig. Jeg har nemlig store planer om å bade med delfiner, bli lempa ut i havet i bur for å hilse på haiene, dykke, snorkle i korallrevet, hoppe i strikk, besøke en sovende vulkan på The Big Island, ri på stranden, drikke drinker fra kokosnøtt med paraply oppi og danse hula-dans med de lokale.  

I mellomtiden tenker jeg å spare litt penger, siden sparekontoen min gikk opp i røyk i januar. Inntekten min kunne gjerne vært litt høyere, men den holder lenge til det som trengs. Jeg sov et par timer lenger enn planlagt i dag, og nå er jeg ikke trøtt i det hele tatt, så jeg kjenner klokka åtte i morgen kan bli hardt.
      

Resten av dagen går med til å vaske klær, håndklær og sengesett, siden det også må gjøres i blant. Jeg har vært oppe hos kattene og blitt forelsket nok en gang. Jeg fikk nesekos og sleik i panna, og en liten pus begynte forsiktig å vaske håret mitt. Fanget var fullt, og jeg er noen kattehår og småklor rikere enn i går. Hvordan det er mulig å flytte fra, dumpe eller være stygg mot en kjærlig liten pus er mer enn jeg kan forstå. Jeg får vondt i hjertet av tanken på at mine to små skulle blitt forlatt et sted og overlatt til seg selv.



Det ble en tidlig start på onsdagen, og selv om det ikke er så hardt å stå opp og trene på morgenen lenger, så er det fort gjort å bli trøtt i trynet når treningen er over. I morgen er det dobbelvakt på jobb, og jeg teller fremdeles ned til min siste arbeidsdag. Jeg kommer aldri til å la det gå utover jobben at jeg er lei, men jeg ser frem til min aller siste arbeidsdag er over. Jeg gleder meg til å la hverdagen handle om noe annet.

Jeg er snart ferdig med Into the wild. Filmen er blant de aller beste jeg har sett, og boka anbefales på det varmeste. En trist, men inspirerende historie. That time of the month har ankommet, og når tiden kommer for å reise på rumpa blir det belgiske vafler og Cola Zero. Hver dag kan tross alt ikke være en sunn dag, og det passer bra i dag.
             

Jeg begynner å bli litt lei av den nye spammen som har begynt å ramle inn på mailen min i det siste.



De sender fra private navn. Svein skal tilby meg abonnement på Vi med hund til halv pris, Signe skal tilby meg et grusomt ekslusivt pakketilbud på musikken til Michael Jackson og Kristine gir meg muligheten til å delta i en konkurranse for å vinne 5000,- i kontanter. "Re: min bestilling" kaller de det når de skal tilby meg Michael Jackson-pakke - som om jeg noensinne har sendt de en mail med  "Min bestilling" i tittelen. "Re: min telefon" har jeg også fått fra Helene. Eller Christina. Eller hvem det nå var den gangen. Den aller mest sjarmerende var "Ang. Familien Larsen" fra et privat navn. De er så sleipe, og nå får jeg flere sånne om dagen, så jeg begynner å kjenne litt på tanken om å bytte mailadresse.

Reklamemail er irriterende nok, men nå prøver de til og med å lure meg med at drittmailen er et svar på noe jeg har sendt - eller gjelder en bestilling jeg har gjort. Trist for Signe og Svein at jeg veldig sjeldent bestiller noe over internett.
               

Det ble ingen trening på fredag, siden forkjølelsen plutselig ramla over meg, og det var overraskende befriende å komme i gang igjen i dag tidlig. Det blir nok ingen Step-time mot kvelden, siden jeg fortsatt bare puster med munnen og ikke har så lyst til å hoste og snufse meg gjennom en time sammen med haugevis av sprekinger. Onsdag skal jeg tilbake til Dyrebeskyttelsen og klappe på kattene igjen. Det begynner å bli en stund siden, og det er nesten så jeg savner pusekattene litt.  



Nå sitter jeg med hårfarge under neglene og bak ørene, mens jeg venter på at det skal gå tjuefem minutter. Det var på tide å ta farvel med ettervekst og falmet hår. Når prosessen er over, blir det en tur innom jobb for å lage med en pizza hjem til mamma og pappa. Jeg skal hente pysene mine i Søgne igjen i dag, og det blir fint å få en rød krøll på teppet og en svart og hvit krøll på kjøkkenstolen igjen.
      

Jeg våkna før åtte, siden snufsinga ikke helt har forlatt meg enda, og lungevondten er på plass. Det må være det at jeg ikke tålte overgangen fra - 15 til rett rundt 0. Det var rolig på jobb, selv om kampanjehelga er i gang, men jeg fikk anledning til å seile litt rundt på glatta med den fancy leiebilen vår - nå som det har lagt seg bittelitt snø oppå bakken som var såpeglatt fra før. Pizzabilen er inne på reperasjon etter et lite uhell i snøværet, og nå suser vi rundt i en liten to-dørs Mercedes. En tanke upraktisk å måtte legge ned setet for å få store bestillinger inn i baksetet.



Siden helsa generelt sett er litt skrøpelig her i heimen, dro vi ned på butikken og handla inn brus og knask for å gjøre oss klar til en tv-fredag. Pysene skal tilbringe hele helga på besøk hos mamma og pappa, og jeg kommer etter når jeg er ferdig på jobb i morgen siden jeg henger i Søgne denne helga. God helg!
       

Jeg får ihvertfall ikke låne den lenger.
         

Flybillettene er bestilt, og 5. - 8. mars drar jeg på besøk til Charlotte i Trondheim. Pysene flytter hjem til mamma mens jeg er borte, og vi fikk ordnet det så jeg kunne bytte jobbehelg på neste turnus. Vi jobber egentlig motsatt helg nå, Charlotte og jeg, og det passet dårlig med besøk - men heldigvis gikk det i boks, og det blir fint å hilse på Trondheim igjen.


Charlotte fra da jeg var på besøk i høst.

Jeg trives såpass godt her nede på kysten at jeg tviler på jeg noen ganger kommer til å flytte så langt som til Trondheim, men byen var fryktelig trivelig. Korte avstander og små sjarmerende steder.

Kampanjetorsdagen på jobb gikk bra, selv om tiden alltids kunne gått fortere. I morgen er det tidligskift igjen, og jeg tenker jeg slenger meg snart. Jeg skal bare se ferdig Rush først. God natt!
 

Formen er litt slapp i dag. Sola skinner, snøen har begynt å smelte bort og den etterlengtede varmegraden har vært her - og jeg har blitt forkjøla og småkvalm. Jeg hører rykter om en omgangssyke, men jeg nekter å ligge og spy ut innvollene. Treninga gikk veldig greit i dag tidlig, til tross for at det er litt stress å puste med munnen når nesa er tett, og jeg har ikke gått lei enda. Jeg er i gang med tredje uka av treningsprogrammet, og selv om det er litt ubehagelig å stå opp tidlig på morningsen, er motivasjonen der fortsatt.



PhotoFunia har gått opp for meg, og han der lodne kjekkasen min - han som heldigvis ikke er alvorlig syk likevel, og er helt turbo etter å få ligge i fanget i kveld - passa fint inn.
         

Jeg har fått årets beste nyhet. Jeg hadde ventet telefon fra dyrlegen i slutten av uka, siden det skulle ta to uker å få inn prøvesvarene, men hun ringte meg i dag. Min kjære pysekatt har ikke kreft. Han har en betennelse i munnen som kan behandles hjemme, og eventuelt brennes bort om ikke det blir borte. Det var ikke langt unna at jeg begynte å hyltute av lettelse, siden jeg var så forberedt på dårlige nyheter, men jeg henta meg jo heldigvis inn igjen og fikk solgt noen pizzaer før jeg dro hjem.



Det var ikke så ofte det kom hyggelig svar tilbake på sånne prøver, når det så ut som en ondartet svulst, så jeg kjenner vi er heldige - den lille familien min. Det ser ut som om Lillemor får lov til å beholde kameraten sin noen år til.
     

Jeg er hjemme igjen etter en herlig helg i hovedstaden. Jeg sov bort mesteparten av bussturen opp i går, selv om jeg var overraskende våken kvart på syv og innbilte meg at det kom til å vare, og plutselig var jeg fremme. Lørdagskvelden var en av de hyggeligste på lenge. Stekt kyllingfilét med wasabi- og honningglace, stekte grønnsaker og basmatiris på Egon er en så himmelsk opplevelse at jeg vurderer å flytte inn. Det var flere enn oss som hadde planer om en lørdagsmiddag ute, og vi ble stående i kø på utsiden en liten stund, men tro meg - om det finnes én god grunn til å stå i kø, så er det kyllingen på Egon. Det er rett før jeg får abstinenser av tanken. Jeg kommer snart igjen.


Leilighetsutsikten og min fine venninne på Egon.

Kveldens filmopplevelse var optimal. Jeg gikk til innkjøp av Into the wild, til tross for at jeg har den på dataen, fordi Into the wild er en film ingen kan gå glipp av.

Tiden forsvant, og plutselig dukka søndagen opp. Den siste bussen min gikk kvart over seks. Jeg rakk såvidt å komme inn til Oslo før jeg måtte dra igjen, siden det dessverre finnes en hverdag å komme tilbake til her nede i sør, og jeg kjenner jeg skulle vært lenger. Ingenting er som litt fri fra hverdagen iblant, og jeg er forferdelig glad for at det ordnet seg med skiftene mine så jeg kunne dra. 

Det er ganske nøyaktig seks timer til alarmen min setter verden på hodet, så jeg tenker det er på tida å takke for meg og finne veien inn i en eller annen vakker drøm.
         

Jeg vil til Hawaii. Vi har snust rundt på internett på jakt etter et sted å dra til i sommer, og ... jeg vil til Hawaii. Flybillettene koster rundt 11 000,- tur/retur, men med femmannsrom på hostell koster det ikke mer enn litt over 2000,- å bo i to uker. Jeg får abstinenser og har lyst til å dra i morgen. Jeg vil ta surfetimer på Waikiki Beach, besøke Pearl Harbor og snorkle blant alle de eksotiske fiskene. Jeg vil.



Nå har ihvertfall jeg satt griller i hodet på meg selv.
      

Forrige fredagskveld laget vi oss middag, slang beina på bordet og satte på film. Nå er det i ferd med å skje igjen, så det spørs om ikke vi snart har fått oss en fredagstradisjon. Fredagene begynner tidlig med litt muskelproduksjon på treningssenteret og fortsetter med tidligskift på jobb - og jeg liker å avslutte dagen med en bra film. Snøen har tatt over Flekkerøya, og i dag gikk jeg til verks med spaden for å spa bort litt. Nå slipper vi i det minste å spasere gjennom en halvmeter med snø for å komme til døra.


Kilde. Dagens nydeligste bilde. En liten gorillababy har kommet til verden.

Jeg drar med bussen fra byen ti over åtte i morgen tidlig, og siden jeg parkerer litt utenfor sentrum, tenker jeg at jeg tar turen hjemmefra en times tid før. Det kommer ikke som en overraskelse om jeg står fast med bilen når morningsen kommer, og siden det ikke er noe alternativ å miste bussen, blir det en veldig tidlig lørdag. Jeg vil ha så mye tid som mulig i hovedstaden, og dessverre tar det fem timer med buss. Fordelen er at jeg kan fortsette å lese i boka mi om Carl Hamilton. Nå har den blitt liggende på nattbordet en stund, og det er på tide å fortsette. Den er veldig spennende, og jeg får ikke begynt på neste bok før Coq Rouge er lest ut. Det står med andre ord en del bøker i kø.

Nå gleder jeg meg masse til en helg borte Sørlandet (les: jobb), og satser på at alle andre får en like flott helg som jeg vet at jeg får!
      

Marte slo på tråden og var tilgjengelig til helga, og med assistanse fra sjefa fikk jeg fri fra skiftene mine på lørdag og søndag. Jeg trenger penger, men jeg trenger en hyggelig helg med et fryktelig bra menneske mye mer, og nå gleder jeg meg masse til å dra opp til hovedstaden. Siden jeg jobber tidlig fredagen også, og skal tilbringe kvelden med film, fiskegrateng og kjasing, drar jeg inn så tidlig som mulig på lørdagen. Å skifte ut arbeidsplassen med hovedstaden og godt selskap skader ikke!

  Sist jeg var i hovedstaden var en trivelig opplevelse det
  også, og jeg fikk knipsa Charlotte foran den hyggelige
  kaféen vi var innom. Cocoa on the go go.

  Nå kjenner jeg at jeg gleder meg utrolig mye til et lite
  avbrekk fra den kjedelige hverdagen jeg sutret over i går,
  og kan komme tilbake igjen fit for fight og klar til å selge
  for harde livet nå som kampanjeuka begynner på jobb.
  Jeg ser frem til en uke med litt mer å gjøre, så slipper
  jeg å slite ut alle avisene på jakt etter flere Suduko -
  oppgaver. Man blir en racer i Sudoku av å få inn én eneste
  bestilling i løpet av arbeidsdagens fire første
  timer. Noe må man gjøre når ikke det er mer igjen å vaske
  på. Det tempoet det har gått i nå i begynnelsen av året
  sørger ihvertfall for at jeg teller ned mot sommeren og det
  som blir min siste arbeidsdag som fast ansatt. Den finner
  sted i løpet av juni en gang, avhengig av når jeg får ordna
  meg en annen jobb. Inntekt må man ha.

Jeg aner ikke hvorfor jeg ikke var trøtt klokka åtte i dag morges, og jeg aner ihvertfall ikke hvorfor jeg ikke er trøtt i kveld - så heldigvis har jeg huska å plukke med meg gitaren min. Den har stått i Søgne siden juleferien, siden jeg glemmer den like fort hver gang jeg er hjemom. Nå er den her hos meg, og jeg kan endelig klimpre litt på kveldene igjen. Vi snakkes!
       

Jeg sovna ikke før to, og var overbevist om at jeg kom til å gå i søvne på morningsen, men klokka åtte var jeg overraskende oppegående. Treninga var ikke i nærheten av så slitsom som jeg så for meg, og det har vært en ålreit start på dagen. Litt leit er det at det har begynt å snø igjen, og at det blåser iskald vind her nede på kysten. Vi har nemlig hatt planer om å gå til jobb i morgen tidlig, men siden ingen av oss orker å spasere i snø og motvind, kan det ligne på at vi må utsette prosjektet vårt litt.  


En spennende epleplukkertilværelse.

Vi snakker 12,4 km. Det pleier å ta tjue minutter å kjøre med litt trafikk, og på veien må vi snuble oss gjennom Flekkerøytunnelen. Den er 2327 meter lang, og halve tunnelen er en ganske heftig motbakke siden den går under sjøen. Vi tenker å starte klokka åtte og ta oss en frokostpause på veien, siden vi ikke begynner på jobb før elleve. Det at jeg har dobbelskift på jobb etterpå og skal opp igjen klokka åtte for å trene dagen etter - det tar man som det kommer. Gå til jobb blir jeg jo nødt til å prøve ut uansett om vi bor en tanke for langt unna til å gjøre det daglig.  

I Australia spaserte vi i to timer for å komme til McDonalds, da vi bodde langt uti ingenmannsland for å plukke epler. Litt fordi vi hadde lyst på noe annet enn maten vi klarte å ordne oss på hostellkjøkkenet, men mest fordi ingen trodde vi kom til å gjøre det. Livet i Stanthorpe var såpass kjedelig etter at dagens ti timer med epleplukking var over, at når et par fridager dukket opp, var vi strengt tatt nødt til å finne givende tidsfordriv.

Ingenting er som en totimers spasertur.